Almas skriftlige premiere med påholden pote :)

Ny i flokken! Livet er herlig!

Jeg følger med selv i halvsøvne.

Milly - jeg ser deg nok :)

I denne lykksalige verden kom jeg til folk som hadde hund fra før. Det var herrrlig. Overgangen var liksom ikke total. Klart jeg savner muttern Dee Dee og onkel Haydn og alle de andre søsknene mine.

For ikke å snakke om hvor glad jeg blir når jeg ser igjen Sølvi og Tron som omsorgsfullt sørget for meg i de første åtte ukene. Heldigvis ser jeg dem av og til, og jeg får stadige klapp etter en hyggelig telefonsamtale med folket i Sandefjord ;)

Søster Milly


Livet i Hokksund er bekymringsløst og energirikt. Jeg sover, spiser, promper, løper, hopper, småbjeffer og gjør fra meg i vilkårlig rekkefølge.

Milly er godt selskap - ikke minst som turvenn og som trygg varmekilde på soveplassen. Det er sannelig godt at det er steinheller i dette huset, for det var jeg vant til i Sandefjord. Ingen ting er som litt trygge vaner i et nytt univers :)

Selvfølelsens sikre sannhet

Forøvrig blir jeg båret på gullstol - og jeg er bedårende, søt, trygg, skjønn, elskelig....... noe mer du vil vite? ....ja også kanskje litt høy på pæra og på livet. Lite her i verden er skummelt bortsett fra vindstyrken fra hundeføneren, nabohunden når den kommer litt brått på og Milly ikke er innen redningsrekkevidde og tanken på om matserveringen noen gang skulle ta slutt her i huset :)

MatPrat


Apropos mat - det er et hyggelig tema. Mat er godt. Veldig godt. Jeg begynner å lære meg alle lyder som har med mat å gjøre, og jeg har allerede utviklet ganske god forståelse for ord som: frokost, godbit, middag, leverpostein, pølse .... ordene klinger uforglemmelig og jeg dukker opp med en gang jeg oppfatter slike fabelaktige ord.

Pølse - en skogsvekst?

En annen erfaring er at pølsebiter trolig gror i skogen, og pølsebiter dukker opp når noen tobente roper kom, kom, kom... Da gjelder det å tverrsnu for å sikre seg noen av 'vekstene' før Milly tar dem...

Bestefar er bra å ha

Bestefar er også et godt ord. Bestefar er noe som dukker opp på hverdager da de andre i huset er på skole og jobb - noe pensjonert noe som også lukter pølser og har en kjærlig hånd. Livet er herlig og alt dreier seg om meg .... ja... og kanskje om Milly også da. Voff!


Samlivskurs

På onsdager tar Matilde og mamma meg med til samlivskurs (les: valpekurs) for valp og eiere. Et mekka for hundeinteresserte valper! Rene slektstreffet er det, for både Achilles, Amici og Azur dukker opp der også. Tenk å få boltre seg med søsken sånn etter at adopsjonen er formellt i orden. Det er en drøm....

Søskenbesøk


Her ser du Achilles, meg og Amici i hyggelig klynge ved ytterdøra mi.Hjemmebesøk av søsken skal ikke undervurderes...

Jeg er tretten uker - og kjenner nå mitt revir. Kan livet bli bedre?

Hilsen Hvalbernerns Alma Ata Deeodin

Vilt og vakkert

Med NBSK-Buskerud på høsttur, 14.-16. sept. 2007

Lukten av natur er umiskjennelig og fabelaktig!
Lukten av andre bernere er heller ikke å forakte :-)

Årets høsttur gikk til Kvitåvatn ved Gaustatoppen, og gaustablikket vårt var rettet mot dagsturer i passelig ulendt terreng. Det ble ingen svimlende høyder på oss, for vinden var uregjerlig på lørdagen - og søndagen var tåka der.

Turnytelsen var altså størst blant busker og lavkratt i kupert terreng i området rundt vannet ved Gaustablikk Høgfjellshotell.

Livet er herlig i flokk!

Både tobente og firbente kunne boltre seg i sosiale opplevelser som gjorde helgen rik på både gleder og hyggeligheter. Overnattingen foregikk i upåklagelige leide turisthytter som egnet seg for både folk og dyr. Neste år håper vi på en enda større turflokk :) - og neste år sier matmoren min at hun skal huske på å ta et fellesbilde :)

Fredagen var det fellesmat med rømmegrøt og spekemat, og lørdagen var det egen middag på hver hytte OG rikelig med fellesrester i samlet flokk senere. Vi hundene måtte nøye oss med samme maten som alltid, men ett og annet griseøre vanket vår vei ..

Valpekurs i regi av Kongsberg Hundeklubb

Et profesjonellt, artig og lærerikt valpekurs :-) våren 2007.
Metodikken var upåklagelig - og jeg skjønte hva som foregikk! Læring er herlig, ufarlig, engasjerende og hoppende morsomt!
Kongsberg Hundeklubb har gjort det før!

Åtte kurskvelder med læring og moro. De flest kurskveldene var på hundehytta på Kongsberg, med et flott uteområde både for kursing og lufting i skogen i nærheten.

En av kurskveldene var i byen. Den turen bød på mange utfordringer for en liten hund som meg som for eksempel: sprinkeltrapper, bru med gjennomsiktig stålarmatur, biler og folk. Alle hunder og eiere klarte seg utmerket forbi og gjennom alle utfordringene såvidt meg bekjent. Jeg må innrømme at jeg hadde nok med meg selv i de skumle trappene, men en salig selvrespekt spredte seg i kropppen etter at de skumle stedene var forsert :-)

Jeg følte meg klar for livet etter skoleringen - jeg lærte litt om hva som forventes av meg her i verden! Og mer kommer nok ....

NBSK, Geilo 26.-27.mai 2007

En fantastisk og knirkefri helg med skjønne Bernere og trivelige Berner-fans hvor enn øyet skuet!
Menneskene mine hadde en sosial helg der nye og hyggelige bekjentskaper ble knyttet...

I sannhet en illeluktende, velluktende, velsmakende, dramatisk og opplevelsesrik pinse ;-)

Illeluktende - ja ... bare les her:
Jeg glefset like godt i meg en skål med peanøtter i et ubevoktet øyeblikk fredag kveld.
Saltsmaken var noe oppskrytt!

Resultatet lot ikke vente på seg - lørdagens 'toalett-besøk' ble utagerende og - 'pardon my french': det gikk dritt ... et par ganger i utstillingsringen - og ellers litt her og der!
Men - 'drittbikkja' var vakker på tross av alt det andre som kom innenfra :-)
Nybadet, nyklippet og nystriglet viste jeg meg fra min beste valpeside.

Hedda og jeg og to berner-jente-valper til i vår klasse travet, vrikket, viste tenner og strålte så godt vi maktet.

Var det noen som sa 'amatører og småvalper' - jada - men med stil!

Ooo - lykkelige bernerfryd - sveitzerdommer Regula Bürgi likte lille meg!

Upåklanderlige,
nypussede tenner ser du vel ...

Det dramatiske tilsnittet denne helgen var historien om hannhunden som forsvant og streifet rundt i området. Heldigvis kom den tilbake til eieren da regnet gjorde streifingen ubehagelig - forhåpentligvis uten varige mén :-)

Hest VAR best på avstand

Hest er et STORT dyr!

Hest er et dyr det er tryggest å bjeffe litt på, har jeg alltid tenkt :-¤

- helt til ett av disse STORE dyrene kom opp i hagen min. Da gjaldt det å tenke raskt - jeg prøvde meg på litt "seriebjeffing", men dette store dyret stod jo bare der tolmodig og uberørt av mitt forsøk på barsk og brysom adferd.

Jeg begynte å ane at strategien måtte endres!
Store dyr bekjempes nok ikke med lyd!?

Ved vanskelige veiskiller i livet må strategier taes opp til ny vurdering.

Min sjanse til kursendring var et faktum ... jeg besluttet å bli med på skogstur sammen med denne Store Vennlige Kjempen ved navn Normann.

(Underlig navn egentlig - siden han er fra Island?)

Først fant jeg det tryggest å luske litt bakerst.

Kanskje han ikke ser meg så tydelig her?

Flere meter senere tenkte jeg at den forreste delen kanskje ikke var så farlig likevel..

Faktisk ble heste-bekjentskapet riktig hyggelig etterhvert!

Øystein Sunde fikk ikke rett denne ettermiddagen:

Hest var ikke best bare som pålegg!

Et herlig hundebesøk

Nemi og jeg - en flokk på to bernerdyr - dagen var reddet!















Sett med valpeøyne må jeg få bjeffe at Nemi var litt treg i begynnelsen - så voksen og overlegen lissom! Litt bedagelig og avslappa, kanskje?

Slike antagelsene måtte jeg imidlertid sluke i meg utover dagen. Nemi var suveren til å leke valp på tur - med lykklige hopp og sprett og "storme-fremover-i-skogen"- leker.
Sannelig et godt forbilde for en liten valp som meg!
Jeg lærte at en lykklig tilnærming til livet er mulig uansett alder - selv voksne har det artig!

I vår tosomhet oppdaget vi skogens gleder, og modigheten min fikk næring!
Selvfølelsen nærmet seg de store høyder, halen vaiet høyt og ryggen ble så rett av å følge med på hvordan Nemi møtte verden!

Til og med lydighet var smittsomt! Herlig ...
Kommer Nemi snart på besøk igjen, tro?

Skogtur med slekt og venner - 21.april

Atter en trivelig skogtur med slekt og venner!

Søstra mi, Troja, var på helgebesøk, og da var det stas å presentere henne for venneflokken min!

Her ser du Troja og meg - Troja til venstre! Søstra mi er et utmerket eksemplar av arten - jeg er stolt av slekta!

I strålende vær møttes vi i Kongsberg-skogen. Ghianti, Hedda, Haydn og Didi med familier bidro til at turen ble "en høydare" - med lek, mat (boller og kake = GODT!), kaffe (= varmt OG vondt). Hayden og Didi kom helt fra Skien altså - ikke værst ..

Jeg fikk bekreftet mine mistanker om at folk i blant er rare - menneskene hadde med seg en hel bollekurv med herlige rosinboller som de foretrakk å spise mest selv - hva med oss hunder? Vi er faktisk svært til gourmeer når det kommer til stykket!!! Hvor var vi i beslutningsprosessen omkring bollenes opphavs- og fortæringsrett?

Her er to lekre damer der damen til høyre unektelig har rangen og beslutningsmakten når det gjelder maten!

Tidvise naskefremstøt og "snuten-tilfeldigvis-oppe-i kurven"- aksjoner ble hunde-utfordringen denne dagen.

Ganske sysselsettende naturligvis. Baker Harepus i Hakkebakkeskogen sier: "stjålet mat smaker vondt". Utsagnet stemmer muligens når det gjelder pepperkaker - det har jeg ennå ikke erfaringer med - men stjålne boller smakte himmelsk!!!

Der folk samles blir det ofte debatter, - slik er det med hunder også. Haydn og Hedda diskuterte livlig og ofte med hele kroppen. Søskenkjærligheten blomstret og avblomstret med jevne mellomrom - til glede for betraktere som bjeffet: "bra takling" eller "gi'n inn". Slektstreff er berikende, og Heddas "girlpower" vil nok føre henne langt ...

Jeg gleder meg til flere turer i fremtiden, og søstra mi håper jeg at jeg ser igjen om ikke så lenge!